fredag 24. juli 2009

Da Adrian kom til verden 14 juli...


Da har jeg endelig fått summet meg litt etter den tøffe tiden og skal skrive litt om vårt nye familiemedlem Adrian...

Dette svangerskapet har vært en stor påkjenning for oss alle, spesielt de siste ukene med opphold på sykehus og et drøss med tester av både meg og babyen i magen. Men jeg fikk heldigvis gjennomslag for igangsettelse av fødsel i uke 37 slik at jeg slapp å gå helt til termin med den hersens kvalmen.

Igangsettelsen ble iverksatt søndag 12 juli ved hjelp av et ballongkateter som blir lagt inn i livmorhalsen for å modne den. Kateteret skulle da falle ut av seg selv ved ca 3 cm åpning...vi var vel såvidt rukket hjem igjen fra sykehuset da dette skjedde. Ikke noen stor overraskelse i og med at jeg hadde gått rundt med åpning og moden livmorhals i to uker allerede. Da var det bare å vente til neste dag og videre tiltak.

13 juli klokken 09:00 møtte vi spente opp på fødeavdelingen og håpet at de ikke hadde så inmari mange fødende denne dagen. Vi fikk tildelt et venterom sammen med et annet par som også skulle settes igang denne dagen. Problemet var bare at den stakkars jenta lå der med rier...med oss som tilskuere. Ikke særlig morsomt hverken for dem, eller for oss. Det viste seg fort at det var fullt kjør på føden denne dagen så da var det egentlig bare å vente...og vente. Jeg fikk en modningspille i 12-tiden og deretter mer venting...

klokken 23:00 på kvelden fikk vi tilbud om å settes igang ved hjelp av hinnerivning, eller så kunne vi velge å vente til neste morgen hvis vi var trøtte. Vi valgte selvsagt å ta vannet! Det varte ikke lenge før de første riene var på plass og de tok seg fort opp i styrke.

Etterhvert ble vi trillet inn på fødestua og jeg fikk hoppe i badekaret...der orket jeg ikke å sitte så veldig lenge på grunn av varmen. Da fant Hermann ut at prekestol var tingen, så jeg prøvde meg på å være en av de tøffe urkvinnene som skulle bruke tyngdekraften som fødehjelp...Det skulle jeg ALDRI ha gjort for etter jeg reiste meg opp tok riene en ny vending. Ubeskrivelige smerter! Jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Etter dette husker jeg ikke så mye av fødselen etter dette annet enn hva jeg er blitt fortalt av Hermann. Jeg hadde besvimt flere ganger fordi jeg hyperventlierte (hahaha) Og både jordmor og Hermann klappet til meg flere ganger. På et tidspunkt hadde jeg ligget å rivd meg i håret (hardt) Var faktisk øm i hodebunnen i en uke etterpå. Jordmor tilkalte anestesi og epiduralen ble satt...problemet var bare at mens epiduralen ble stukket inn i ryggen så følte jeg den berømte trykketrangen:-S og ca. 10 minutter senere så var lille Adrian ute. Han var 3684 gram og 50 cm lang. Fødselen varte i 3 timer og 15 minutter og var kjempeintens!

Adrian er en skjønn liten gutt som egentlig bare spiser og sover og er knusedeilig. Nå er det bare å kose seg hjemme og komme seg til hektene igjen. Håper jeg kommer i form snart, gleder meg veldig til den første skikkelige trilleturen. Men jeg får ta en dag av gangen så får formen bare komme når den kommer.
Klem fra Silje

Blog Widget by LinkWithin