fredag 31. juli 2009

En god idé...og en totalt mislykket nyfødtsession:-)

Den siste tiden har jeg vært på utkikk etter det perfekte bildet, eller speilet til å ha over sengen etter at vi kjøpte nye nattbordslamper ( som jeg ELSKER!!!) Jeg har trålet forskjellige interiørbutikker på jakt etter noe som kunne passe inn. Jeg har lenge gått og siklet på et speil på «sanselig» som er laget av værbitte greiner, men dette var utsolgt og skulle heller ikke komme inn igjen for evt. Utover høsten
...ja, ja...det var jo nedtur. Jakten fortsatte og jeg så meg ut et bilde som passet perfekt og spurte hva det kostet...joa 4500,-!!! GLEM DET!

Så en stille ammestund for to netter siden kom jeg på noe lurt. Jeg skal lage bilder selv! 3 kvadratiske bilder med forskjellige trykk i samme farger som går igjen på soverommet. Hermann skal ta med seg bildefilene på jobben og få printet de ferdige bildene på 50x50 lerreter. Her har jeg er utkast på ett av bildene:

Og her har jeg manipulert tre bilder på soveromsveggen for å se hvordan det ferdige resultatet blir. (bildene skal ikke være like da...) :

Ellers prøvde vi å få tatt noen nyfødtbilder av Adrian i dag...det gikk IKKE bra...kun ETT bilde ble fint...Ja ja, sånn kan det gå. Vi får prøve igjen i morgen:-)

Hoi Hoi
Silje

mandag 27. juli 2009

Tilstandsrapport...

Nå er Adrian blitt knappe to uker gammel og disse ukene har flydd altså. Mille har vært ganske sjalu på lillebroren sin og den første uken var hun veldig sint og frustrert på mammaen sin. Men etter vi kom hjem fra Nissedal så har dette roet seg veldig. Jenta mi begynner gradvis å bli seg selv igjen.

Livet er deilig uten magen også! Jeg har ikke savnet magen en eneste dag etter fødselen. Faktisk er jeg overlykkelig over det faktum at jeg aldri skal gå gravid mer i mitt liv!!! Det er jo så mye koseligere å ha babyen i armene istedenfor og bare lukte, kjenne på og se på... Adrian er en snill gutt som aldri gråter annet enn hvis jeg er for treig med matingen. Han spiser hver tredje time hele døgnet og sover... Selv benytter jeg enhver anledning til å sove samtidig. For det er jo slitsomt å måtte mate, skifte og rape på nettene, men det er jo en del av sjarmen med små babyer.

I går var vi på Universitetet i Ås som har fantastiske uteområder og gamle ærverdige murbygninger. Mille fikk mate ender og løpt litt fra seg og vi fikk tatt noen fine familiebilder sammen. Jeg snakket med en venninne her om dagen angående å bli fotografert sammen med barna og fikk meg en tankevekker. Siste bildet som er tatt av Mille og meg sammen var vel da hun var 4 måneder gammel !!! Det er jo tragisk...så med dette i bakhodet bestemte jeg meg for å ta en for laget og posere sammen med ungene mine selv med mine ekstra babykilo:-) Her er noen bilder fra turen i går:















fredag 24. juli 2009

Da Adrian kom til verden 14 juli...


Da har jeg endelig fått summet meg litt etter den tøffe tiden og skal skrive litt om vårt nye familiemedlem Adrian...

Dette svangerskapet har vært en stor påkjenning for oss alle, spesielt de siste ukene med opphold på sykehus og et drøss med tester av både meg og babyen i magen. Men jeg fikk heldigvis gjennomslag for igangsettelse av fødsel i uke 37 slik at jeg slapp å gå helt til termin med den hersens kvalmen.

Igangsettelsen ble iverksatt søndag 12 juli ved hjelp av et ballongkateter som blir lagt inn i livmorhalsen for å modne den. Kateteret skulle da falle ut av seg selv ved ca 3 cm åpning...vi var vel såvidt rukket hjem igjen fra sykehuset da dette skjedde. Ikke noen stor overraskelse i og med at jeg hadde gått rundt med åpning og moden livmorhals i to uker allerede. Da var det bare å vente til neste dag og videre tiltak.

13 juli klokken 09:00 møtte vi spente opp på fødeavdelingen og håpet at de ikke hadde så inmari mange fødende denne dagen. Vi fikk tildelt et venterom sammen med et annet par som også skulle settes igang denne dagen. Problemet var bare at den stakkars jenta lå der med rier...med oss som tilskuere. Ikke særlig morsomt hverken for dem, eller for oss. Det viste seg fort at det var fullt kjør på føden denne dagen så da var det egentlig bare å vente...og vente. Jeg fikk en modningspille i 12-tiden og deretter mer venting...

klokken 23:00 på kvelden fikk vi tilbud om å settes igang ved hjelp av hinnerivning, eller så kunne vi velge å vente til neste morgen hvis vi var trøtte. Vi valgte selvsagt å ta vannet! Det varte ikke lenge før de første riene var på plass og de tok seg fort opp i styrke.

Etterhvert ble vi trillet inn på fødestua og jeg fikk hoppe i badekaret...der orket jeg ikke å sitte så veldig lenge på grunn av varmen. Da fant Hermann ut at prekestol var tingen, så jeg prøvde meg på å være en av de tøffe urkvinnene som skulle bruke tyngdekraften som fødehjelp...Det skulle jeg ALDRI ha gjort for etter jeg reiste meg opp tok riene en ny vending. Ubeskrivelige smerter! Jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Etter dette husker jeg ikke så mye av fødselen etter dette annet enn hva jeg er blitt fortalt av Hermann. Jeg hadde besvimt flere ganger fordi jeg hyperventlierte (hahaha) Og både jordmor og Hermann klappet til meg flere ganger. På et tidspunkt hadde jeg ligget å rivd meg i håret (hardt) Var faktisk øm i hodebunnen i en uke etterpå. Jordmor tilkalte anestesi og epiduralen ble satt...problemet var bare at mens epiduralen ble stukket inn i ryggen så følte jeg den berømte trykketrangen:-S og ca. 10 minutter senere så var lille Adrian ute. Han var 3684 gram og 50 cm lang. Fødselen varte i 3 timer og 15 minutter og var kjempeintens!

Adrian er en skjønn liten gutt som egentlig bare spiser og sover og er knusedeilig. Nå er det bare å kose seg hjemme og komme seg til hektene igjen. Håper jeg kommer i form snart, gleder meg veldig til den første skikkelige trilleturen. Men jeg får ta en dag av gangen så får formen bare komme når den kommer.
Klem fra Silje

Blog Widget by LinkWithin